mandag 6. mai 2013

Mitt livs største mareritt!

Huff i dag opplevde jeg noe jeg ikke unner noen og noe jeg håper jeg aldri får oppleve igjen. Jeg ramlet med Linnea i en steintrappen. Det som skjedde var at jeg skulle opp trappen til huset til onkelen og tanten min, jeg klarte selvfølgelig å snuble og ramlet over Linnea så hun deiset hodet i steinhellene...!!!!! Hun begynte å hylgråte og jeg trøstet og trøstet. Vi gikk derifra da hun hadde roet seg og hun sovnet med en gang. Så kjente jeg at jeg fikk panikk for tenkte at hvis hun hadde fått hjernerystelse så måtte hun ikke sove. Jeg prøvde å vekke henne, men det var ikke så lett og hun var ganske sløv. Tenkte plutselig at det kunne ha skjedd noe alvorlig og kjente jeg ble livredd! Ringte 113 og tok ikke lange tiden før ambulansen var det og tok med Linnea, Emilie og meg. Hun kviknet til i ambulansen og de kunne berolige meg med at det så ut som om det gikk veldig bra, HELDIGVIS! Tore kom i en taxi på legevakten og det føltes veldig bra da han var på plass. Linnea var i fin form da vi var der og etter at hun var blitt undersøkt sv legen kunne de fortelle oss at det så veldig bra ut. Så krysser fingrene nå gir at alt har gått bra med den lille prinsessen min.
Huff må si at dette var noe av det værste jeg har opplevd, lyden av hodet hennes som smalt i hellene kommet jeg aldri til å glemme! Og jeg som har vært så påpasselig heletiden, hun har ikke ligget alene noen gang på steder som hun kan ramle ned fra. Så utrolig typisk at en sånn klomsete ting måtte skje og helt utrolig at jeg ikke klarte å ta meg for!!! Takk og lov at det forhåpentligvis gikk så bra som det gjorde! Dette unner jeg virkelig ikke noen og jeg håper virkelig ikke jeg opplever det igjen!

2 kommentarer:

Unknown sa...

Det går som regel bra med de små. Er bra de tåler mer enn vi tror. Skjønner godt dette var jævlig for deg. Har gjort det selv med Sebastian da han var baby og har aldri hatt det så vondt i mammahjertet. Du har en nydelig familie vennen og mye å være stolt over. Klem Linda

Christine sa...

Tusen takk Linda:) Huff, ja er det ikke forferdelig når noe sånt skjer.... Blir helt tullette av dette her jeg. God å høre og se at det gikk bra med Sebastian:)