Da var de romjulen og jeghar en uke fri. Ja eller fri og fri, Emilie ligger med 40 i feber så føles som jeg har byttet jobb til sykepleier hehe.
Men hva gjør man ikke for sine nydelig søte barn;)
Julen har vært et eneste stort mas i år, så var deilig å våkne til 1.juledag. Har gått i ett de siste to ukene før jul. Handling av gaver, pakke inn gaver, sende gaver, vaske hus, ryddet osv.
Fordelen med det er at jeg ikke rakk å tenk så mye på at dette egentlig er en veldig kjip jul.
Tror nok det var værre for Tore, for han satt der nede og ikke hadde noe familie rundt seg. Men syns de hadde gjort det veldig koselig for de. De hadde hatt julegudstjeneste med lystenning for oss her hjemme, spist god norsk julemat og åpnet gaver. Så tross sitvasjonen gikk det sånn ganske greit.
Eller i romjulen så langt har vært i juleselskap hos tante Inger og onkel Kjell som var kjempe koselig, 2. dag var vi hos mamma og spiste kalkun.
Emilie ble syk natt til 2.juledag og har vært syk siden. Tenkte at det ikke var så stress for hun var sikkert bare forkjølet. Men så ble hun bare værre og værre og i dag er feberen oppi 40,5 så vi tok oss en tur til legen.
Hun syns Emilie hadde mange synptomer som liknet på hjernhinnebetennelse, så vi fikk en henvisning til ullevål sykehus som vi skal bruke hvis hun begynner og kaste opp, eller ble veldig stiv i nakken.
Men så langt har det gått greit, hun har sovet i HELE dag og det er jo forsovidt veldig greit. Så vi krysser fingrene for at når hun våkner i morgen er hun i bedre form.
Får så vondt av lille prinsesse som er så dårlig stakkars, hun har ikke sagt et ord utenom at hun har pepet frem et svakt " jeg er tørst"
Så her i gården har det ikke skjedd noe i romjulen, noe som Casper merker veldig godt. Han holder på å kjede seg ihjel, da det heller ikke er noen andre hjemme i huset vårt på dagtid. Han og jeg var en ute i 30 min her om dagen og da koste han seg sååååå masse, kastet seg rundt i snøen hehe.
Vi håper jo at Emilie blir litt bedre til i morgen, for blir jo litt sturselig å sitter her hjemme vi tre på nyttårsaften, men men er hun dårlig så er hun det. Denne julen har vært så spesiell, så om jeg blir her på nyttårsaften, så har det nesten ikke noe å si. Han jeg vil feire den med er jo ikke her uansett:(
Nei nå er det en liten prinsesse som har våknet og piper om vann, så da er det bare å legge i fra seg alt og komme seg på "jobb"
Til alle mine venner, familie og bekjente jeg ønsker dere et riktig godt nyttår. Og håper det nye året blir et veldig bra år for dere alle.
Nyttårsklem fra Christine, Casper og Emilie
torsdag 30. desember 2010
lørdag 18. desember 2010
Ny helg:)
Så var det lørdag igjen, dagene bare flyr avgårdet. På en måte er det jo veldig bra, for da går tellingen fortere til elsklingen kommer hjem igjen, men blir til tider mye stress også. Dagene går liksom bare med til å jobbe, hente barna, lage middag og så er det valpekurs to ganger i uken og svømming på osndager og vips er det ny dag igjen.
Snart juleferie og da skal vi bare slappe av og kose oss, vi har faktisk INGEN planer og det er digg. Gleder meg og gruer meg til jul. Blir veldig trist at ikke Tore er sammen med oss, merker at jeg syns det er veldig trist at han ikke er sammen med oss nå før jul også. Det er jo så mye koselige ting vi bruker å gjøre sammen nå. Handle julegaver, går på julemesser og bare masse kos. I dag var barna og jeg på vårt årlige besøk å så Putti Plutti Plott, og det var såååå koselig. Var veldig speng når det gjaldt Casper, for første året han var med. Men han satt som et tent lys under hele forestillingen som varte i to timer. Dette var virkelig midt i blinken for han, Emilie har vært med mange ganger før og hun gledet seg som hun alltid gjør. Er så koselig å gjøre sånne ting sammen, MEN vi merket allesammen at vi gjenre skulle hatt Tore der i dag. Casper har spurt masse etter Tore i dag, og nå tror jeg han begynner å merke at han er borte. Emilie vil helst ikke snakke om det, kan hende hun vil. Men tror hun er redd for at jeg skal bli lei meg. Så tenkte jeg skulle ha en liten prat med henne i morgen, for viktig at hun forstår at Tore er noe vi skal og kan snakke om. Og at det er lov til å bli lei seg og lv til å si at vi savner han, for det gjør vi.
Siden han er ute på oppdrag så har det vært noen dager nå som vi ikke har fått snakket med han og det merkes. Syns det er ubehagleig å ikke vite hva som foregår, men man må trøste seg med at så lenge man ikke hører noe så er det bra med de. Men samme hvor mye man tenkter det så har man alltid en liten klump i magen... Har også merket på Tore at han syns det har vært vanskelig, han sier selv han har hatt en liten dårlig periode. Så da tenker man jo selvfølgelig på det også. For det er viktig at han er 100% motivert og fokusert på det han driver med.
Det er nesten slik at man gleder seg til helgen er over, for merker at det er de som er de tøffeste. Da han man mye tid og det er jo da vi bruker å gjøre så mye hyggelig sammen. Merker at motivasjonen til å finne på forsvinner litt, men må jo bare ta meg sammen og gjøre ting. Ellers så blir det jo lite koselig her hjemme ihvertfall. Vil gjerne gjøre ting med andre også, men merker med en gang det blir litt komplisert orker jeg ikke. Det letteste hadde vært hvis ting skjedde her hehe. Ser den at det ikke går, og må bare kalre å bite tenne sammen så jeg ikke blir helt usosial, for det er ikke akkuart meg.
Men nå er det jul snart og da skal vi kose oss så godt vi kan og nyte alle fridagene våres og det skal bli deilig.
Nei nå skal jeg gå en tur med Lea før det er kvelden her. Siden det er en dritt dag, kan man likså godt legge seg tidlig og håpe på at morgendagen blir bedre. Da skal vi sammen med Elin, Thomas og kidsa på julegate på Bærums Verk, så det blir veldig koselig.
Ha en fin lørdag folkens
Legger forrsten med litt forskjellig bilder som jeg har lovet leeeenge nå;)
Snart juleferie og da skal vi bare slappe av og kose oss, vi har faktisk INGEN planer og det er digg. Gleder meg og gruer meg til jul. Blir veldig trist at ikke Tore er sammen med oss, merker at jeg syns det er veldig trist at han ikke er sammen med oss nå før jul også. Det er jo så mye koselige ting vi bruker å gjøre sammen nå. Handle julegaver, går på julemesser og bare masse kos. I dag var barna og jeg på vårt årlige besøk å så Putti Plutti Plott, og det var såååå koselig. Var veldig speng når det gjaldt Casper, for første året han var med. Men han satt som et tent lys under hele forestillingen som varte i to timer. Dette var virkelig midt i blinken for han, Emilie har vært med mange ganger før og hun gledet seg som hun alltid gjør. Er så koselig å gjøre sånne ting sammen, MEN vi merket allesammen at vi gjenre skulle hatt Tore der i dag. Casper har spurt masse etter Tore i dag, og nå tror jeg han begynner å merke at han er borte. Emilie vil helst ikke snakke om det, kan hende hun vil. Men tror hun er redd for at jeg skal bli lei meg. Så tenkte jeg skulle ha en liten prat med henne i morgen, for viktig at hun forstår at Tore er noe vi skal og kan snakke om. Og at det er lov til å bli lei seg og lv til å si at vi savner han, for det gjør vi.
Siden han er ute på oppdrag så har det vært noen dager nå som vi ikke har fått snakket med han og det merkes. Syns det er ubehagleig å ikke vite hva som foregår, men man må trøste seg med at så lenge man ikke hører noe så er det bra med de. Men samme hvor mye man tenkter det så har man alltid en liten klump i magen... Har også merket på Tore at han syns det har vært vanskelig, han sier selv han har hatt en liten dårlig periode. Så da tenker man jo selvfølgelig på det også. For det er viktig at han er 100% motivert og fokusert på det han driver med.
Det er nesten slik at man gleder seg til helgen er over, for merker at det er de som er de tøffeste. Da han man mye tid og det er jo da vi bruker å gjøre så mye hyggelig sammen. Merker at motivasjonen til å finne på forsvinner litt, men må jo bare ta meg sammen og gjøre ting. Ellers så blir det jo lite koselig her hjemme ihvertfall. Vil gjerne gjøre ting med andre også, men merker med en gang det blir litt komplisert orker jeg ikke. Det letteste hadde vært hvis ting skjedde her hehe. Ser den at det ikke går, og må bare kalre å bite tenne sammen så jeg ikke blir helt usosial, for det er ikke akkuart meg.
Men nå er det jul snart og da skal vi kose oss så godt vi kan og nyte alle fridagene våres og det skal bli deilig.
Nei nå skal jeg gå en tur med Lea før det er kvelden her. Siden det er en dritt dag, kan man likså godt legge seg tidlig og håpe på at morgendagen blir bedre. Da skal vi sammen med Elin, Thomas og kidsa på julegate på Bærums Verk, så det blir veldig koselig.
Ha en fin lørdag folkens
Legger forrsten med litt forskjellig bilder som jeg har lovet leeeenge nå;)
fredag 10. desember 2010
Så var det helg da, phu.
Så var dt endelig blitt helgen igjen da, eller er det egentlig koselig? Hmm svaret er litt blandet vil jeg si. Det er deilig fordi ndlig kan vi slappe av og kose oss, men føles rart at ikke Tore skal komme hjem. Vi bruker jo alltid å kose oss i helgene, og fredag er jo taco dagen. Men hadde en ganske god erstatter, naboe jenta Simone var her;) Men ikke helt som Tore hehe.
Merker at dagene har blitt litt lettere, selv om savnet er der ennå så begynner det å merkes at dette skal vi klare! Har fått snakkt med Tore hver kveld nå og det føles veldig bra. Han hilser til alle;) De har det veldig bra og han begynner å finne sin plass der nedde;) Og når jeg vet han har det bra, blir alt mye lettere her hjemme også.
Casper har fortsatt veldig lite forståelse om hva som egentlig skjer, han lurer hver dag på om pappa er hjemme når han kommer hjem fra barnehagen. Så litt vanskelig å forklare han at pappa kommer hjem en stund etter jul.
Emilie har også begynt å innfinne seg med sitvasjonen. Merker at hun blir veldig tankefull etter at hun har snakket med Tore på kvelden og når hun skal legge seg kommer det gjerne en del spørsmål.
Etter at Tore reiste har det vært litt hektisk her. Vi dro utrolig nok på valpekurs med Lea en time etter at Tore hadde reist, vi måtte bare komme oss ut av huset. Og det var faktisk veldig deilig å komme seg ut og tenkte på litt annet. Selv om jeg knapt husker at vi var der. Kjørte feil en milion ganger og kom 30 min forsent. Men det gjorde ikke så mye for det var 18 minus den kvelden, så 30 min holdt for oss for å si det sånn.
Merker vel at vi ikke har trent så mye med Lea, hun kan ikke gå i bånn, sitte el haha noe av alle de andre hundene kunne, så vil si at det var en smule flaut. Men som jeg sa til treneren, hun liker kun å være i hagen,så vi har ikke vært så mye ute på tur. Og det var vist helt ok det da:) Det skal også sies at de andre hundene er en del eldre enn henne, så vi skylder på det hehe. Men nå har vi trent i to dager, og nå har hun alt lært seg og sitte;) yeeeee.....
Dt å skulle dar på jobbe på onsdag føltes veldig spesielt, for det første så hadde jeg omtrent ikke sovet et sekund den natten og merket at det ikke skulle noenting til før tårene kom. Så det første som skjedde når jeg kom på jobb var å sitte å tute hehe. Så vil vel ikke si at den arbeidsdagen var så veldig produktiv, men det håper jeg de hadde forståelse for.
Etter jobb skulle vi egentlig på svømming, emn i og med både barna og jeg hadde hatt en dårlig natt og dag ble vi enige om at vi skulle droppe det denne gangen, så vi ble heller hjemme og koset oss;)Randi kom innom en tur og det var veldig koselig. Er veldig glad for å ha en tante og onkel som bor rett nede i gaten for meg:) Så kommer nok til å fly litt i dørene der;)
Igår torsdag, gikk det helt greit på jobben og merket at humøret begynte å komme litt tilbake og det meste føles litt enklere nå. Kom hjem etter jobben og barna og jeg kastet i oss litt middag før Lea og jeg dro på valpkurs igjen ( barna var hos hver sin nabo, så tusen takk til Petra og Kjersti;) )
Lea var litt bedre denne gangen, jeg hadde kjpt sokker til henne og det gjorde at hun likte litt bedre å gå på snøen;) Men fortsatt vil jeg ikke si at hun er i nærheten av å være best i klassen haha.... Men vi begynner å komme oss;)Eller ihvertfall litt;) hihi.
I dag gikk det faktisk enda bedre på jobben og jeg følte jeg kunne le og kose meg igjen. De komenterte det til og med på jobben. Og det er koselig å høre, og jeg merker selv at dagene går litt lettere nå. Og det har nok mye skyld i at jeg har snakket med Tore hver dag. Jeg vet han har det bra og da er humøret mitt bedre også;) Syns det er rart å tenke på at han er såååå langt unna når jeg snakker med han på telefonen, føles jo nesten som han er rett borte i gaten her. Gleder meg til han kommer hjem på live, 69 dager igjen nå;) Skulle ønske jeg hadde hatt fri fra jobben så kunne vi ha reist bort og kost oss sammen med barna. Hmmm det hade vært noe det. kanksje jeg kan ta to/tre feriedager, jepp lurer faktisk på om jeg ikke skal det;)
I dag ringte Lilly også( tanten til Tore) Hun er bare så god, er så koselig at hans familie ringer hit også. Min har ringt mye, og det er jeg veldig glad for. Men det blir litt spesielt når han sin ringer. Det er så koselig, for de er jo bare så søte og snille hele gjengen der. Gleder meg til å se de, regner med at det blir en tur til nord til sommeren.
Nei merker at jeg er sliten i dag og tror jeg skal finne sengen. Men først skal jeg ringe sviges og høre om de har det bra. Både svigempr og jeg ble enige om at det skulle gå noen dager før vi ringtes, eller så hadde det vel bare blitt grining hehe.
Håper dere har en toppers fredagskvld folkens:)
Merker at dagene har blitt litt lettere, selv om savnet er der ennå så begynner det å merkes at dette skal vi klare! Har fått snakkt med Tore hver kveld nå og det føles veldig bra. Han hilser til alle;) De har det veldig bra og han begynner å finne sin plass der nedde;) Og når jeg vet han har det bra, blir alt mye lettere her hjemme også.
Casper har fortsatt veldig lite forståelse om hva som egentlig skjer, han lurer hver dag på om pappa er hjemme når han kommer hjem fra barnehagen. Så litt vanskelig å forklare han at pappa kommer hjem en stund etter jul.
Emilie har også begynt å innfinne seg med sitvasjonen. Merker at hun blir veldig tankefull etter at hun har snakket med Tore på kvelden og når hun skal legge seg kommer det gjerne en del spørsmål.
Etter at Tore reiste har det vært litt hektisk her. Vi dro utrolig nok på valpekurs med Lea en time etter at Tore hadde reist, vi måtte bare komme oss ut av huset. Og det var faktisk veldig deilig å komme seg ut og tenkte på litt annet. Selv om jeg knapt husker at vi var der. Kjørte feil en milion ganger og kom 30 min forsent. Men det gjorde ikke så mye for det var 18 minus den kvelden, så 30 min holdt for oss for å si det sånn.
Merker vel at vi ikke har trent så mye med Lea, hun kan ikke gå i bånn, sitte el haha noe av alle de andre hundene kunne, så vil si at det var en smule flaut. Men som jeg sa til treneren, hun liker kun å være i hagen,så vi har ikke vært så mye ute på tur. Og det var vist helt ok det da:) Det skal også sies at de andre hundene er en del eldre enn henne, så vi skylder på det hehe. Men nå har vi trent i to dager, og nå har hun alt lært seg og sitte;) yeeeee.....
Dt å skulle dar på jobbe på onsdag føltes veldig spesielt, for det første så hadde jeg omtrent ikke sovet et sekund den natten og merket at det ikke skulle noenting til før tårene kom. Så det første som skjedde når jeg kom på jobb var å sitte å tute hehe. Så vil vel ikke si at den arbeidsdagen var så veldig produktiv, men det håper jeg de hadde forståelse for.
Etter jobb skulle vi egentlig på svømming, emn i og med både barna og jeg hadde hatt en dårlig natt og dag ble vi enige om at vi skulle droppe det denne gangen, så vi ble heller hjemme og koset oss;)Randi kom innom en tur og det var veldig koselig. Er veldig glad for å ha en tante og onkel som bor rett nede i gaten for meg:) Så kommer nok til å fly litt i dørene der;)
Igår torsdag, gikk det helt greit på jobben og merket at humøret begynte å komme litt tilbake og det meste føles litt enklere nå. Kom hjem etter jobben og barna og jeg kastet i oss litt middag før Lea og jeg dro på valpkurs igjen ( barna var hos hver sin nabo, så tusen takk til Petra og Kjersti;) )
Lea var litt bedre denne gangen, jeg hadde kjpt sokker til henne og det gjorde at hun likte litt bedre å gå på snøen;) Men fortsatt vil jeg ikke si at hun er i nærheten av å være best i klassen haha.... Men vi begynner å komme oss;)Eller ihvertfall litt;) hihi.
I dag gikk det faktisk enda bedre på jobben og jeg følte jeg kunne le og kose meg igjen. De komenterte det til og med på jobben. Og det er koselig å høre, og jeg merker selv at dagene går litt lettere nå. Og det har nok mye skyld i at jeg har snakket med Tore hver dag. Jeg vet han har det bra og da er humøret mitt bedre også;) Syns det er rart å tenke på at han er såååå langt unna når jeg snakker med han på telefonen, føles jo nesten som han er rett borte i gaten her. Gleder meg til han kommer hjem på live, 69 dager igjen nå;) Skulle ønske jeg hadde hatt fri fra jobben så kunne vi ha reist bort og kost oss sammen med barna. Hmmm det hade vært noe det. kanksje jeg kan ta to/tre feriedager, jepp lurer faktisk på om jeg ikke skal det;)
I dag ringte Lilly også( tanten til Tore) Hun er bare så god, er så koselig at hans familie ringer hit også. Min har ringt mye, og det er jeg veldig glad for. Men det blir litt spesielt når han sin ringer. Det er så koselig, for de er jo bare så søte og snille hele gjengen der. Gleder meg til å se de, regner med at det blir en tur til nord til sommeren.
Nei merker at jeg er sliten i dag og tror jeg skal finne sengen. Men først skal jeg ringe sviges og høre om de har det bra. Både svigempr og jeg ble enige om at det skulle gå noen dager før vi ringtes, eller så hadde det vel bare blitt grining hehe.
Håper dere har en toppers fredagskvld folkens:)
tirsdag 7. desember 2010
Så var dagen kommet, værste dagen EVER!
Da var han reist, ringte for en halv time siden og satt på flyet. Usj dette føles ikke bra, vet faktisk ikke helt hva jeg skal gjøre nå.
Dette har garantert vært den værste dagen EVER!
Det er helt ufatlig at i morgentidlig er han i Afghanistan, er dette en drøm? Virker ikke sånn, for jeg merker savnet veldig nå. Vi er ikke skapt for å være borte fra hverandre sånn.
Det er vanskelig å se han så knust også, har aldri sett han sånn før. Og jeg klarer faktisk ikke å skjønne at vi har valgt dette her, og det samme sier han. Men en ting vet jeg og det er at vi SKAL klare det, vi klarer jo alt;)
Emilie har det fryktelig vanskelig nå, hun prøver å være sterk så ikke vi skal bli lei oss. Men tilslutt må hun gi tapt, og knekker sammen. Og det er noe så utrolig ubehagelig å se. Men som hun sier, mamma vi klarer dette, vi er jo på lag:) Og det er vi, vi er det beste laget i verden. Så er det lille Caspersen da. Veldig vanskelig å lese han. Når avskjeden ble for sterk ville han på rommet sitt, for som han sa: jeg orker ikke å høre på den gråtingen;) Skulle ønske han klarte å uttrykke seg mere, men man må bare akseptere han sin reaksjon på dette. Selvom jeg skulle ønske han heller kunne fortalt mere hvordan han følte det.
Sitter her og er HELT tom, vet faktisk ikke helt hva jeg skal gjøre.
Men men blir sikker lettere når det har gått noen dager, selv om det ikke føles slik akkurat nå.
Krysser fingrene for at den beste gutten i verden klarer seg, og at han vet han har tre stk hjemme som gleder seg vanvittig til han kkommer hjem. For nå har vikelig nedtellingen begynt.
Har ikke så mye mere å skrive akkurat nå, men kommer strekere tilbake.
Sender en stor tanke til gutten min som akkurat nå sitter på flyet.
Dette har garantert vært den værste dagen EVER!
Det er helt ufatlig at i morgentidlig er han i Afghanistan, er dette en drøm? Virker ikke sånn, for jeg merker savnet veldig nå. Vi er ikke skapt for å være borte fra hverandre sånn.
Det er vanskelig å se han så knust også, har aldri sett han sånn før. Og jeg klarer faktisk ikke å skjønne at vi har valgt dette her, og det samme sier han. Men en ting vet jeg og det er at vi SKAL klare det, vi klarer jo alt;)
Emilie har det fryktelig vanskelig nå, hun prøver å være sterk så ikke vi skal bli lei oss. Men tilslutt må hun gi tapt, og knekker sammen. Og det er noe så utrolig ubehagelig å se. Men som hun sier, mamma vi klarer dette, vi er jo på lag:) Og det er vi, vi er det beste laget i verden. Så er det lille Caspersen da. Veldig vanskelig å lese han. Når avskjeden ble for sterk ville han på rommet sitt, for som han sa: jeg orker ikke å høre på den gråtingen;) Skulle ønske han klarte å uttrykke seg mere, men man må bare akseptere han sin reaksjon på dette. Selvom jeg skulle ønske han heller kunne fortalt mere hvordan han følte det.
Sitter her og er HELT tom, vet faktisk ikke helt hva jeg skal gjøre.
Men men blir sikker lettere når det har gått noen dager, selv om det ikke føles slik akkurat nå.
Krysser fingrene for at den beste gutten i verden klarer seg, og at han vet han har tre stk hjemme som gleder seg vanvittig til han kkommer hjem. For nå har vikelig nedtellingen begynt.
Har ikke så mye mere å skrive akkurat nå, men kommer strekere tilbake.
Sender en stor tanke til gutten min som akkurat nå sitter på flyet.
fredag 3. desember 2010
Verdens søteste farmor og farfar
Hun er bare såååå utrolig koselig og morsom dame å snakke med. På andres vegner er hun alltid positiv, men på sin egen er hun så utrolig pessimist.
Hun tenker alltid på alle andre og setter seg selv så langt bak i rekken at man ikke finner henne en gang.
Hun har alltid vært en så utrolig sprek dame, flydd rundt i alle år. Hun jobbe som hjemmehjelp til hun var ca 77 år og kjørte til hytta så ofte hun kunne. Og der lå hun ikke akkurat på lat siden. Hun jobbe jo mere enn disse mannfolka, kuttet kvister og klippet gress osv. Som Tore sier hun var helt rå.
Etter hun brakk hånden for noen år siden har hun totalt forfalt, hun er så hjelpesløs og det preger selvfølgelig hele hennes hverdag. Fra å kunne klare seg selv 100%, må hun nå ha hjelp til mye. Hun vil ikke dra på hytten lengre, for hun syns det er ubehagelig å være der uten å få gjort noe. Badet hennes forfaller helt, og hun klarer ikke å kontakte fagfolk som kan hjelpe henne. Og når jeg sier jeg kan fikse det for henne vil hun overhodet ikke det. Tenk å ta i mot hjelp fra andre, Ånei det går jo overhodet ikke. Kjenner jeg blir så frustrert over at hun ikke kan ta i mot hjelp, hadde ikke vært noe problem for meg å fikset det. Herregud hun har jo hjulpet folk i haugevis av år, hva med å svelge litt stolthet og se at nå er det hennes tur og ta i mot litt hjelp......
Hun forteller meg at ofte når hun er på butikken, og ja da går hun frem og tilbake. Vi snakker om at hun må gå den lengste og bratteste bakken EVER for å komme hjem. Og da har hun selvfølgelig et par bæreposer å drasse på også. Men som sagt så forteller hun meg at hun ofte møter folk på butikken som tilbyr henne om å kjøre henne hjem så hun slipper å gå konvalveien ( altså den superbakken), MEN nei da hun takker fint nei fordi hun er redd for å være til bry...... Skulle bare ønske hun for en gangskyld kunne sagt ja....
Men men det ligger tydeligvis ikke i hennes natur, og det må man jo bare respektere. Men syns det er så trist å se henne forfalle slik. Hun som alltid har vært så glad blomst, har nå visnet helt:( Jeg ser hun bare blir mer og mer deprimert. Hun er så langt nede nå at hun ikke en gang vil pynte til jul..... Hva er det da?. Nei jeg får ta meg en sikkelig prat med henne, selv om jeg sikkert ikke kommer noen vei.
Vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, måtte bare få skrevet ned litt hva jeg følte akkurat nå.
For blir så tris av å se hvilken vei dette går, men håper hun en dag aksepterer situasjonen hun er i og vil lyse opp igjen:)
Så til alle dere som har søte og snille besteforeldre. Husk å ta godt vare på de;)
ha en super dag folkens;)
Hun tenker alltid på alle andre og setter seg selv så langt bak i rekken at man ikke finner henne en gang.
Hun har alltid vært en så utrolig sprek dame, flydd rundt i alle år. Hun jobbe som hjemmehjelp til hun var ca 77 år og kjørte til hytta så ofte hun kunne. Og der lå hun ikke akkurat på lat siden. Hun jobbe jo mere enn disse mannfolka, kuttet kvister og klippet gress osv. Som Tore sier hun var helt rå.
Etter hun brakk hånden for noen år siden har hun totalt forfalt, hun er så hjelpesløs og det preger selvfølgelig hele hennes hverdag. Fra å kunne klare seg selv 100%, må hun nå ha hjelp til mye. Hun vil ikke dra på hytten lengre, for hun syns det er ubehagelig å være der uten å få gjort noe. Badet hennes forfaller helt, og hun klarer ikke å kontakte fagfolk som kan hjelpe henne. Og når jeg sier jeg kan fikse det for henne vil hun overhodet ikke det. Tenk å ta i mot hjelp fra andre, Ånei det går jo overhodet ikke. Kjenner jeg blir så frustrert over at hun ikke kan ta i mot hjelp, hadde ikke vært noe problem for meg å fikset det. Herregud hun har jo hjulpet folk i haugevis av år, hva med å svelge litt stolthet og se at nå er det hennes tur og ta i mot litt hjelp......
Hun forteller meg at ofte når hun er på butikken, og ja da går hun frem og tilbake. Vi snakker om at hun må gå den lengste og bratteste bakken EVER for å komme hjem. Og da har hun selvfølgelig et par bæreposer å drasse på også. Men som sagt så forteller hun meg at hun ofte møter folk på butikken som tilbyr henne om å kjøre henne hjem så hun slipper å gå konvalveien ( altså den superbakken), MEN nei da hun takker fint nei fordi hun er redd for å være til bry...... Skulle bare ønske hun for en gangskyld kunne sagt ja....
Men men det ligger tydeligvis ikke i hennes natur, og det må man jo bare respektere. Men syns det er så trist å se henne forfalle slik. Hun som alltid har vært så glad blomst, har nå visnet helt:( Jeg ser hun bare blir mer og mer deprimert. Hun er så langt nede nå at hun ikke en gang vil pynte til jul..... Hva er det da?. Nei jeg får ta meg en sikkelig prat med henne, selv om jeg sikkert ikke kommer noen vei.
Vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, måtte bare få skrevet ned litt hva jeg følte akkurat nå.
For blir så tris av å se hvilken vei dette går, men håper hun en dag aksepterer situasjonen hun er i og vil lyse opp igjen:)
Så til alle dere som har søte og snille besteforeldre. Husk å ta godt vare på de;)
ha en super dag folkens;)
Abonner på:
Innlegg (Atom)