Verdens søteste farmor og farfar

Hun er bare såååå utrolig koselig og morsom dame å snakke med. På andres vegner er hun alltid positiv, men på sin egen er hun så utrolig pessimist.
Hun tenker alltid på alle andre og setter seg selv så langt bak i rekken at man ikke finner henne en gang.
Hun har alltid vært en så utrolig sprek dame, flydd rundt i alle år. Hun jobbe som hjemmehjelp til hun var ca 77 år og kjørte til hytta så ofte hun kunne. Og der lå hun ikke akkurat på lat siden. Hun jobbe jo mere enn disse mannfolka, kuttet kvister og klippet gress osv. Som Tore sier hun var helt rå.
Etter hun brakk hånden for noen år siden har hun totalt forfalt, hun er så hjelpesløs og det preger selvfølgelig hele hennes hverdag. Fra å kunne klare seg selv 100%, må hun nå ha hjelp til mye. Hun vil ikke dra på hytten lengre, for hun syns det er ubehagelig å være der uten å få gjort noe. Badet hennes forfaller helt, og hun klarer ikke å kontakte fagfolk som kan hjelpe henne. Og når jeg sier jeg kan fikse det for henne vil hun overhodet ikke det. Tenk å ta i mot hjelp fra andre, Ånei det går jo overhodet ikke. Kjenner jeg blir så frustrert over at hun ikke kan ta i mot hjelp, hadde ikke vært noe problem for meg å fikset det. Herregud hun har jo hjulpet folk i haugevis av år, hva med å svelge litt stolthet og se at nå er det hennes tur og ta i mot litt hjelp......
Hun forteller meg at ofte når hun er på butikken, og ja da går hun frem og tilbake. Vi snakker om at hun må gå den lengste og bratteste bakken EVER for å komme hjem. Og da har hun selvfølgelig et par bæreposer å drasse på også. Men som sagt så forteller hun meg at hun ofte møter folk på butikken som tilbyr henne om å kjøre henne hjem så hun slipper å gå konvalveien ( altså den superbakken), MEN nei da hun takker fint nei fordi hun er redd for å være til bry...... Skulle bare ønske hun for en gangskyld kunne sagt ja....
Men men det ligger tydeligvis ikke i hennes natur, og det må man jo bare respektere. Men syns det er så trist å se henne forfalle slik. Hun som alltid har vært så glad blomst, har nå visnet helt:( Jeg ser hun bare blir mer og mer deprimert. Hun er så langt nede nå at hun ikke en gang vil pynte til jul..... Hva er det da?. Nei jeg får ta meg en sikkelig prat med henne, selv om jeg sikkert ikke kommer noen vei.
Vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, måtte bare få skrevet ned litt hva jeg følte akkurat nå.
For blir så tris av å se hvilken vei dette går, men håper hun en dag aksepterer situasjonen hun er i og vil lyse opp igjen:)
Så til alle dere som har søte og snille besteforeldre. Husk å ta godt vare på de;)

ha en super dag folkens;)