Phu, da kan vi glede oss.

Endelig kan vi fortelle om den gledelige nyheten vi har holdt på så lenge...

I slutten av August skal vi få en BABY!!!!!!!!

Det har vært en tøff prosess, men nå kan vi endelig slippe jublen løs og bare glede oss:) 

I dag var vi på den ordinære ultralyden og det viser seg at det blir en jente <3 <3 <3

Det har vært en litt vanskelig start da vi var på tidlig ultralyd i uke 11 og fikk vite at nakkefolden var for tykk. Skulle bli sendt til rikshospitalet dagen etter, men de glemte meg så etter en uke med veeeldig spenning fikk jeg time til en ny ultralyd. De målte nakkefolden mindre, men jeg fikk tilbud om å ta duotest og fostervannsprøve. Vi valgte å begynne med en duo test. Så etter en ny uke med venting fikk vi positive svar på denne, men jeg klarte ikke å slippe tanken på at noe kunne være galt med babyen. ( duotesten er ikke en sikker test. det er kun en indikasjon på om at alt kan være bra) Så var det en ny runde med venting, men tilslutt bestemte vi oss for å ta en fostrevannsprøve og etter enda en stund med venting fikk vi endelig svaret vi hadde håpet på om at alt var bra med babyen. 

Dette har virkelig vært psykisk terror for oss. Det å ikke vite om man kan beholde babyen sin, om h*n er frisk eller ikke, for oss har det virkelig tatt på alle kreftene. Det har virkelig satt familien på prøve og satt livet virkelig i perspektiv. Det å få et friskt barn er virkelig ingen selvfølge, det kan jeg skrive under på. 

Jeg har ikke villet sette meg inn i denne graviditeten da vi ikke har vist om det er en baby som kommer til å overleve. Og det begynte å bli vanskelig nå på slutten da man begynner å kjenne spark. Jeg må si jeg har distansert meg helt fra denne graviditeten, og det har vært vanskelig fordi også andre har sett/vist om at det og man ble påminnet det HVER dag.

Har ikke akkurat hjulpet at formen min overhodet ikke har vært på topp. MYE oppkast og hodepine gjør ikke akkurat dagene lette. Må si det er ganske så frusterende når man ikke har kontroll på kroppen sin, ene dagen kaster jeg opp 1-2 ganger og neste dag kan det var 8 ganger og med en intens hodepine oppe dette gjør meg virkelig til en koselig kvinne/mor å leve med. 

Må virkelig takke den flotte mannen min som jeg syns takler dette på en helt super måte, all ære til han. 

Visse dager ligger jeg bare i sengen og føler at jeg ikke er med i familien i det heletatt og må si at det føles veldig sårt, og det påvirker helt klart barna og Tore også. Så håper denne tilstanden snart bedrer seg.

Det værste er nesten at man ikke har noe energi. Jeg klarer å bite tenna sammen noen timer, men etter dette går luften helt ut av meg og jeg blir helt tom. Utrolig slitsomt skal jeg love dere.

Men men nå har vi fått bekreftet at alt er bra og vi kan virkelig glede oss og nyyyyte tiden fremover:)

Men men så lenge vi nå vet at lille prinsesse har det bra, så klarer jeg meg. Som jeg akkurat skrev er det en liten prinsesse som venter oss i slutten av August:) Dette fikk vi vite da vi var på den ordinære ultralyden i dag, wiiiii.

Er så lenge siden jeg har skrevet så har egentlig masse å skrive om men vet ikke hvor jeg skal begynne. Legger heller ut bilder så kan dere se hva som har skjedd;)

Ha en super dag i solen.

Den nye båten vi har kjøpt som vi skal ha på campingen:)

Måtte ha ny bil også til babyen kommer:)

Emilie møtte sitt store idol når hun var i Narvik

Feiret 7 årsdagen sin hos farmor og farfar

Opp på stolen når vi skulle synge

Så var det barnasdag og det årlige barnetoget. Emilie som hund og Casper som Herr Nilsson

Vil ikke akkurat kalle det vår i Narvik

Så var det duket til klassebursdag

Browniekake stod øverst på lista

Muffins måtte vi ha

Casper var også med og feiret

Emilie ventet spent på at gjestene skulle komme

Pinataen var fylt og klar til festen

Emilie fikk masse fine gaver

Sett halen på grisen var en hit

Så var det kaketid

En som koser seg i solen

Måtte ha muffins i familiebursdagen også

Og jordbærkake

Søte lille Lea

Emilie i dårlig form

Den lille prinsessen vår som kommer i august