Urolige dager = mye tanker

Så leser man det igjen nordmenn skutt i Afghanistan, kjenner det går et langt sug igjennom meg. Klarer liksom ikke å tenke helt klart. Heldigvis var det ikke Tore denne gangen heller, men merker at slikte hendelser tar virkelig på kroppen.
Vil det gå bra med han?
Vil jeg få en telefon snart?
Disse tankene er ikke spesielt bra og ha. Krysser virkelig at dette oppdraget dems går bra, og at alle kommer tilbake med livet i behold. Et langt og farlig oppdrag de er ute på denne gangen, så kjenner et ekstra sug denne gangen:( Og ikke minst har jeg en veldig dårlig magefølelse denne gangen, så håper virkelig det ikke ligger noe i det.
Er veldig glad for at vi snart er ferdig med denne perioden og kan leve som en normal familie igjen. Gjøre ting som vi bruker og gjøre. Bare det og være sammen og gjøre disse familie tingene... Vil ikke sitte og bekymre meg mere, vil ikke sitte og bare være meg eller bare gjøre ting alene med barna.
Nei jeg vil ha tilbake familien min NÅ....
En uke igjen nå, så er vi samlet litt igjen, og det skal bli ufattelig bra. Gleder meg til å kose meg sammen med min lille kjernefamilie og bare kose oss. Ikke måtte sitte og tenke på hva som skjer i AFG. Gud så deilig det skal bli, endelig slappe av.
Barna gleder seg også nå til han kommer hjem, de snakker mer og mer om det og det er veldig godt og høre. Jeg ser de blir så glade når vi snakker om koselige ting vi skal gjøre sammen nå Tore kommer hjem. Casper snakker nok litt mere om hva som skjer i sommer, når Tore er ferdig for godt. Merker at han melder seg litt ut når vi snakker om påsken og slikt, men vil heller snakke om at pappa kommer hjem til sommeren, og han da ikke skal reise ut mere:) Og det er nok den dagen vi alle gleder oss mest til, herregud så deilig det skal bli.
Skjønner virkelig ikke at noen klarer og leve borte fra hverandre så mye, for noen familie gjør jo faktisk det. Enten de er i forsvaret, på sjøen el steder. Nei det er virkelig ikke noe for vår familie. Vi trives for bra sammen til at vi hadde fått slike tilværelser til å fungere. Vi er en familie som vil være sammen om alt. Og det ser jeg på barna også, de trives best sammen med oss. Mener ikke det at de må være sammen med bare oss, men de liker og ha oss i nærheten akkurat som vi voksene også gjør:)
En ting jeg spesielt har merket nå som Tore har vært borte, er at jeg er altfor dårlig til og sette pris på alt han gjør for familien. Han er virkelig en drømmemann. Tror det er få som har det sånn som meg. Han rydder, vasker, lager mat, elsker og være med barna, står opp med de på morgningen, ja han gjør stort sett alt. Han er virkelig mannen med stor M. Og det beste med han er at jeg ser at han trives med og han virkelig trives med familien sin. Og det gjør meg så utrolig glad. Jeg er så takknemlig over den lille kjernefamilien min, og jeg håper virkelig at de vet at de er de viktigste i livet mitt, for det er de virkelig:)

Vi har gjort mye koselig i det siste, så jeg skal få lagt ut litt bilder i kveld over det vi har gjort.
Veldig koselig at så mange følger bloggen vår, setter stor pris på det:)