Lei lei og atter lei

Usj nå har det vært noen slitsome dager igjen... Utrolig hvor mye man klarer å proppe inn i hodet sitt., merker at at det siste oppdraget til Tore gikk litt mere inn på meg en jeg trodde. Det er når man hører om slike ting man virkelig skjønner at de er i krigen. Vi er vedlig overlykkelige at det gikk så bra som det gjorde, og alle er i live.... Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort hvis dette hadde gått dårlig, jeg kan virkelig ikke se for emg et liv uten Tore. Så kjenner jeg er lettet over at de ikke skal ut på flere oppdrag før de kommer hjem på leave....
Hadde også en veldig ubehagelig samtale med en som står meg nær, og det var trist at det resulterte med at vi ikke kommer til å ha kontakt på en stund. Men noen ganger blir alt helt feil, og spsielt når man tenker så forskjellig. Men jeg merker at vi er veldig sårbre i den sitvasjonen vi er, så den minste lile ting kan bli veldig stor. Jeg føler også det blir veldig feil når man hadde forventet støtte fra enkelte som man ikke får alikevel, det føles veldig trist. Men det er når man kommer opp i vanskelige sitvasjoner men virkelig merker hvem som støtter en:)
Heldigvis har vi en del som har vært mer enn nok til hjelp og støtte, og det er jeg evig takknemelig for. Jeg hadde faktisk ikke klart det uten deres hjelp:)
Har ikke vært helt i form i dag så tilbringt heledagen inne, skulle egentlig fått ryddet litt her, men det ble det ikke til. Men pappa og Grethe har sagt at de skal hjelpe meg på lørdag, så det var utrolig snilt av dem:) Og ikke minst super koselig at de ville komme på besøk en tur:) Så det gleder jeg meg masse til;)
I morgen skal Emilie og jeg dra til farmor og farfar på dagen, er lenge siden vi har sett de nå. Så det blir koselig:) Emilie gleder seg mest til å vaske trappen til farmor hehe. Bra hun har skjønt hvordan man vasker;) Ellers blir det nok et ikke så altfor lagt besøk, blir ofte litt rastløs av å være der. Hodet er helt utslitt etter 30 min hehe. Da har man sittet å rop for at farmor skal høre hva jeg sier mens farfar har tven på full guffe hehe. Men men sånn er det og det er alltid like koselig å komme på besøk til dem, og må si til å være over 80 og 90 år skal man ikke klage:)
Nei kjip dag i dag og da gidder jeg ikke å skrive noe mere.... Ska krype langt unnder pleddet og kose meg med lille Lea:)
Helt til slutt er legger jeg ut litt bilder av Lea:)