Da var vi kommet til midten av januar og det er en mnd til elsklingen kommer hjem;)Og det kan man trygt si at det er maaaaange som gleder seg til;)Jeg merker at jeg begynner å bli sliten:( Har liksom ikke overskudd til noen ting. Og det er så hektisk i hverdagen vår nå, og det er både positivt og negativt.... Det positive er at dagene flyr av gårde, men det negative er at det er veldig hektisk og vi blir slitende av det. Hadde egentlig ikke tenkt å gå et hundekurs til, men i og med at jeg har blitt kjent med et annet par til der så var det ikke vanskelig å bli overtalt. Så nå er har vi hundekurs igjen tirsdag og torsdag, og svømming på mandager. Vi skal begynne på ny svømming i dag, så dette blir spennende.
Er veldig spent på hvordan Emilie kommer til å takle denne, for på den nye er det ikke lov for foreldrene å verken være i bassenget eller å se på. Og kjenner jeg Emilie rett kommer ikke dette til å bli tatt like godt i mot. Men men vi får bare se, og går det ikke så går det ikke.
Denne helgen har vi ikke gjort så mye spennende. Barna sov hos Elin og Thomas fra fredag til lørdag så jeg kunne gå ut med jobben. På lørdag ble vi invitert til naboen og spiste deilige hamburgere, og barna lekte og hadde det koselig:)
På natten ble jeg dårlig med oppkast og det som følger med, så var rolig på søndagen også. Utenom at vi var en liten tur ute så barna fikk gått litt på ski og koset seg.
Ble forresten veldig overasket over hvor flink Casper var blitt på ski, nå klarte han i hvert fall å stabbe rundt uten på ramle heletiden. og ikke minst han syns det var gøy å gå:)
Vi fikk forresten en gladnyhet av Tore her i uken og det var at han har fått velferdspermisjon i Mai til å komme i bryllupet til Elin og Thomas, så det var jo bare sååååå supert da:) Så nå kommer han hjem i midten av Februar, i påsken og så får han den uken i Mai:) Og ikke minst var det jo veldig bra, for da får han vært forlover til Thomas:)
Ja i den forbindelse kom jeg på en annen utrolig fin ting og det var at jeg fikk sett kjole til Elin. Og herregud så fiiiin den var. Får jo helt tårer i øynene, ikke at det skal så mye til om dagen da;) hehe.
Er så glad på dem sine vegner, og gifte seg er jo bare såååå koselig da:) Og de kommer til å få det så fint den dagen:) Gleder meg kjempe masse til bryllupet og IKKE minst at jeg skal være forlover:)
Har aldri vært det før jeg, så for meg er det utrolig stort:)
Er så deilig å vite at man kjenner så mange snille mennesker:) Uansett hva jeg spør Elin og Thomas om er det aldri noe problem, vips så stiller de opp. Så tusen takk dere;)
Har også mange andre snille rundt meg, naboene mine er jo bare helt utrolige da. Alle er så hjelpsomme og snille, om jeg skal i butikken, hundekurs osv så får jeg alltid noen av de til å passe barna. Så er jo helt utrolig å bo der jeg bor:) Er nesten som et stort kollektiv;)
Heldigvis så bor Christine og Andre rett borte i gaten for oss, så de også kan jeg bare ringe hvis det skulle være noe:) Er rett og slett maaaange venner jeg står i stoooor gjeld til etter dette her:) Og det skal jeg love dere allesammen, at når Tore kommer hjem skal vi ha en stor fest:)
Tore er ute på oppdrag om dagen, så har ikke snakket med han siden fredag:( Noe som merkes på stemningen i familien. Både kidsa og jeg savner å snakke med han, men han blir vel ikke så lenge ute denne gangen.
Syns det er vanskelig om dagen å vite hvordan jeg skal takle barna sine reaksjoner, så lurte litt på om jeg skal kontakte helsestasjonen for å få litt veiledning.
Merker at Casper takler denne prosessen med en del sinne og gråt. Han er veldig sårbar om dagen og det skal ikke mye til før han blir sint eller lei seg. Og når han blir tris er det ingen annen enn Tore som er bra nok.
Emilie sitter heller med det inne i seg, hun tenker mye og kommer plutselig med mange uventede spørsmål. Hun sover dårlig på natten og vi har nå blitt enige om at hun får sove inne hos meg, og dette ser ut til å ha hjulpet.
Men jeg syns det er vanskelig å vite hvor streng man skal være, for jeg vet at de kan være ganske så utspekulerte også hehe. Så ofte når jeg har gitt de lillefingeren, så tar de hele hånden.
Men jeg må finne en balanse akkurat der, for akkurat nå føler jeg at det er litt kaos, og det er vanskelig for barna å forholde seg til det også.
Tenkte å ta litt tak i det nå, for nå har hverdagen kommet etter juleferien. Ja den er jo et kapitel for seg selv da. Emilie ble jo syk 1. juledag og holdt det gående til 2.nyttårsdag. Hun hadde høy feber, over 41 i feber. Det er det sykeste jeg har opplevd og hun var sikkelig syk, og det varte lenge. Hun fikk en henvisning til Ullevål, for de trodde et øyeblikk at hun hadde hjernehinnebetennelse. Men heldigvis var det ikke det, og influensa symptomene kom etter hvert.
Natt til nyttårsaften fikk Casper det samme og det varte like lenge på han. Så en virkelig spesiell jul for oss vil jeg si. Men nå har vi fortrengt den og vi går på det nye året med godt mot.
Men jeg merker jo at dette har tatt på, og føler meg veeeeldig sliten om dagen. Og har lite overskudd, så det blir mye kjefting og krangling. Noe jeg selvfølgelig igjen får veldig dårlig samvittighet over. Så nå har jeg virkelig gått inn for at denne sirkelen som er startet må slutte. Og vi må begynne å få en annen tone hjemme, for slik jeg er går jo selvfølgelig rett over på barna. Så jeg føler vel at vi har kommet litt skeivt ut i det siste, noe som ikke er bra.
Og det gjør selvfølgelig ikke ting lettere når savnet etter Tore er veeeldig stort også, jeg skulle virkelig ønske han var hjemme nå. Vi trenger han i familien vår..... Er så rart med alle disse så hverdagstingene som man ikke tenker over før man blir alene. Bare det marerittet hvis man har kommet hjem og glemt noe i butikken. Jada hva gjør man da? Kler man på begge barna igjen og drar å handler det man har glemt eller lager man havregrøt til middag???? Er ofte det siste som har skjedd hos oss. Og ja da får man dårlig samvittighet for det også.
Ja er vel denne samvittigheten som kan ta litt overhånd, men det kommer den nok til å gjøre helt til vi lever som en normal familie igjen....
Neida det eneste jeg får trøste meg med er at jeg vet vi kommer til å klare dette og det er for en periode. Og nå får vi glede oss til at om 5 uker kommer Tore hjem til oss for en liten stund. Og da skal vi kose oss masse:)
Vi har faktisk bestilt oss en tur til København sammen med barna, hvor vi skal bo på hotell og flotte oss litt:)
Nå skal jeg avslutte og i kveld hvis jeg får tid skal jeg prøve å legge ut litt bilder igjen.
Ha en strålende dag folkens:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar