Nå næmer det seg

Usj vet det er utrolig lenge siden jeg har skrevet her, men har liksom ikke helt hatt ork til det.
Det er mye fokus på at Tore skal reise og vi er mye på farten om dagen.

Kan ta en sjapp oppdatering på noe av det som har skjedd:) Vi har hatt svigers på besøk to ganger i forrige mnd, noe som var veldig koselig. Veldig glad jeg får så mye hjelp av de når de er her, de er bare helt supre:) Håper de også kommer på besøk etter at Tore har reist;)
Ellers har Monica og Sondre vært her en tur, samme helg som svigers var her. Det også var veldig koselig. Synd vi alle bor så langt unna hverandre, for er alltid veldig gøy når vi treffes:) Og barna stortrives med besøk fra nord:)
Ja og så må jeg ikke glemme det lille nye familiemedlemet vårt Lea... Den nye lille bebien vår. Det er en liten sort og hvit ulldott som bare er sååååå nydelig.
Vi har vært veldig heldige med henne. Hun sover på natten og har omtrent ikke hatt uhell hjemme;) Så bedre kan det ikke bli:) Barna elsker henne og de er veldig flinke med henne syns jeg.
Utenom dette har vi fartet rundt og besøkt venner og familie. Greit å ta runden nå som det nærmer seg. Ja for det gjør det virkelig nå. 13 dager igjen!!!!!!! Føler det er så mye vi sikkert burdet ha snakket om og gjort. Men man blir liksom helt lammet av denne situasjonen. Føler at det heller er viktigere og ta vare på barna i denne perioden, snakke med de om ting når de vil det osv. Vi merker vel at Casper ikke har helt forståelse for hva som foregår nå, i og med at Tore har vært en del hjemme i det siste. Men Emilie tenker mye og syns dette er helt forferdelig. Begge to har vært mye plaget med mareritt i en periode nå, har begynt å gå over for Casper. Men Emilie sliter mye med det ennå. Så hvis noen har noen gode forslag til hvordan og bli kvitt slikt, så tar jeg gjerne i mot råd:)
Merker at dette er et tema som er veldig vanskelig å snakke om, altså det at Tore skal reise. Emilie klarer så vidt å si Afghanistan før hun begynner og gråte, så vi har funnet ut at vi kun snakker om det når hun selv tar dette opp.
Jeg er også veldig spent selv på hvordan dette vil gå, merker at jeg blir helt kvalm når jeg tenker på det. 6 mnd, herregud det er så sinnsykt lenge. Uansett hva folk prøver og si om at tiden går fort osv så er det leeeeeenge og det kommer til å bli en veldig vanskelig og tung periode.
Heldigvis vet jeg at jeg har gode venner rundt meg, og uten dere ville jeg faktisk aldri klart det.
Jaja nok om dette.
I dag er det onsdag og det er tid for svømming igjen, Tore måtte til Rena så blir vel at jeg må reise med barna alene denne gangen også. Men det er helt greit, er jo slikt det blir fremover uansett.
Til helgen skal vi til Anja og Mikael og det skal bli koselig. Barna har fått muligheten til å sove hos Elin og Thomas. Casper ville gjerne sove hos kompisen sin Sander, men Emilie ville heller bli med oss. Hun er jo lille halene vår og siden situasjonen er sånn den er lar vi henne få velge dette helt selv.
Usj ellers så har jeg også fått høre en litt ekkel nyhet og det er at farfar kanskje har fått prostata kreft. Han skal på sykehuset i dag for å sjekke om dette er tilfelle. Håper virkelig ikke at det er det, for han er en gammel mann og vi trenger han frisk og rask hos oss.
Nei dette ble et raskt innlegg, har litt jeg skulle ha gjort, men lover og komme sterkere tilbake nå:)

Ha en strålende dag.