Kjipe dager, gode dager.....

Må si dagene går opp og ned her nå. Merkelig hvor fort humøret kan snu fra å være helt på topp til å være helt ned i kjelleren.
Og ikke minst hvor sårbare både barna og jeg er. Skal liksom ikke noe til før tårene kommer.
Jeg skal komme med et eksempel, ble helt flau over meg selv jeg. jeg kom for å hente Emilie i en bursdag i går og møtte en mamma til et barn som Emilie var veldig god venninne med i barnehagen. ( hun sluttet nå til sommeren) Hun fortalte at dette barnet hadde vært på besøk i barnehagen og måten Emilie og denne jenten hadde omfavnet hverandre på var helt rørende. Og hva skjer da, jo da jeg merker at jeg virkelig må kjempe i mot tårene. OMG hva er det som skjer liksom. Jeg har jo ikke kontroll på følelsene i det heletatt. Og det samme merker jeg med barna, det går fra å være smørblid til å være veldig triste. Hvordan skal man klare å takle slikt?
Merker at vi er i samme situasjon, blir det en liten endring kan det være nok til at hele ettermiddagn/kvelden er ødelagt og alle er egentlig lei seg.
Får håpe denne berg og dal banen snart er slutt, for eller blir det en veldig lang høst og vinter......
Jeg merker i hvert fall hvor glad jeg er for å ha nære og gode venner og ikke minst en helt fantastik mann i denne perioden, hadde det ikke vært for det ville dette aldri gått. Jeg skulle ønske vi hadde familie som bodde nærmere så vi kunne hatt de å støtte oss til. Men sånn er det dessverre ikke, men kanskje man klarer å jobbe med det?
Men nå må jeg konsentrere meg om min egen lille familie og passe på at vi har det bra, så håper jeg alt annet vil følge litt på.
Men som sagt tusen takk kjære venner og min beste Tore, dere er helt toppen.

En annen ting som også føles veldig spesielt er hvor synd man ofte syns på seg selv. Man føler man ikke har noen og at ingen forstår eller vil forstå hvordan man har det. Jeg vil ikke være sånn, men jeg klarer ikke å snu tankene mine en annen vei når jeg først har havnet den veien. Jeg vet jeg har litt å jobbe med der. Og jeg prøver virkelig, og jeg håper andre kan si det til meg hvis de føler det samme. Jeg tåler å høre sannheten!
I det siste er jeg blitt veldig beskyttende ovenfor barna, jeg er livredd for at de ikke skal ha det bra. Vet at det er viktig å sette de samme grenene som før, men hvor streng skal man være? Greit nok, vi har de samme reglene, men hvordan skal jeg takle trassen dems. Trasser de fordi de har det kjipt, fordi de vet at de kan tøye strikken eller er det bare trassalderen som har satt inn for fult? Jeg vet de har det kjipt også, vi snakker mye om hvordan vi har det nå og hvordan vi kommer til å få det. For meg er det viktig å vise følelser og jeg vil at mine barn også skal gjøre det.
Casper hadde nok en litt ubehagelig avskjed med Tore sist. Han ble kjempe lei seg når han skulle dra og rope flere ganger" pappa ikke gå fra meg" mens han samtidig reagerte med å dytte vekk Tore når han ville gi han en kos. Vi snakket om det etterpå og han vet han kommer tilbake, men som han sier " jeg vil ikke at pappa skal stikke" ( haha ja han brukte det ordet)
Vi har bestilt en bok igjennom forsvaret som handler om når pappa/mamma skal til utlandet. Så gleder meg veldig til vi får den.

Jeg aner ikke hvor mye tid vi skal bruke å snakke om denne situasjon vi er i nå. Skal jeg ta det opp eller skal jeg vente til barna tar det opp?

Har mange spørsmål som jeg skulle vist svar på. Regner med at det vil komme med tiden, og at vi får en behagelig rutine på alt sammen snart.

Det jeg også tenker mye på er jo Tore oppi alt dette her. Det kan fort bli at jeg glemmer han, fordi det er så mye jeg må ta tak i hjemme. Og det vil jeg jo ikke. Jeg vet at han har det tøft også. Jeg vil ikke glemme hans følelser og jeg er redd han sette de litt til siden fordi han ikke vil bry oss med det. Men det er viktig, jeg må vite hvordan han har det. Jeg vil være der for han og jeg vet at vi skal klare dette sammen. Vi gjorde det jo forrige gang!

Nei nå avslutter jeg for denne gangen. Ble veldig privat dette her, men sånn er livet vårt akkurat nå. Måtte bare få ut akkurat det jeg tenkte på nå, så får det bare bli sånn.

Ha en super dag folkesn!